- Detaljer
- Kategori: Oslo
Det er noe eget med å starte en motorsykkeldag midt i byen før verden helt har våknet.
Oslo ligger stille, nesten forventningsfull, når du ruller ut fra sentrum. Asfalten er kjølig, lydene er dempet, og du kjenner den første, lette vibrasjonen fra motoren som et løfte om alt som venter. Dette er dagen hvor byen sakte glir over i landskap, og hvor hver kilometer føles som en overgang til noe friere.
Du lar byen slippe taket, kjører vestover, og snart åpner veiene seg. Trafikken tynnes ut, og rytmen endres. Det er her kjøregleden begynner å sette seg i kroppen. Du følger veien mot Vikersund, gjennom små tettsteder og skogsområder der lukten av fuktig jord og grantrær ligger tung i lufta. Kurvene kommer tettere, mykere, mer innbydende. Sykkelen svarer villig, og du finner flyten – den der følelsen av at du og maskinen jobber som én.
Når du nærmer deg Vikersund sentrum, roer du tempoet. Her er det et naturlig stopp. Kanskje en kaffe, kanskje bare en pause for å strekke beina og la inntrykkene synke inn. Elva flyter rolig gjennom stedet, og det er en kontrast til farten du nettopp har hatt. Du merker hvordan kroppen er skjerpet, men samtidig rolig – akkurat slik en god motorsykkeldag skal føles.
Så går turen videre, bare noen minutter opp til Vikersundbakken. Veien slynger seg oppover, og plutselig åpner landskapet seg dramatisk. Utsiktspunktet ved skiflygningsbakken er et høydepunkt – bokstavelig talt. Her står du og ser utover dalen, kjenner vinden, og lar blikket følge linjene nedover den enorme bakken. Det er noe rått og imponerende med stedet, en påminnelse om fart, mot og tyngdekraft – ikke så ulikt følelsen av å kjøre motorsykkel.
Du blir stående litt. Kanskje tar du et bilde. Kanskje bare nyter stillheten.
Fra Vikersund går turen videre mot Sundvollen og Tyrifjorden. Nå endrer landskapet karakter igjen. Veien langs fjorden er en av de virkelig gode etappene – lange, sveipende kurver, åpent landskap, og vannet som glitrer ved siden av deg. Her kan du virkelig nyte kjøreflyten. Du lar blikket jobbe langt frem, legger deg mykt gjennom svingene, og kjenner hvordan tempoet og naturen smelter sammen.
Ved Sundvollen er det perfekt å ta en lengre pause. Kanskje setter du deg ned med noe å spise, med utsikt over Tyrifjorden. Vannet ligger speilblankt på en god dag, og fjellene rundt gir en ro som er vanskelig å beskrive. Her er det lett å bli sittende litt lenger enn planlagt. Motorsykkelen står parkert, fortsatt varm, som en påminnelse om at turen ikke er over.
Når du igjen setter deg på sykkelen og vender tilbake mot Oslo, er det med en annen følelse enn da du dro. Nå er du varm i kroppen, hodet er klart, og kjøringen sitter bedre. Veien tilbake føles kjent, men samtidig ny – som om du ser alt litt skarpere. Solen har kanskje begynt å helle, lyset blir varmere, og skyggene lengre.
Du lar tempoet være rolig. Dette er ikke lenger starten på turen, men avslutningen. Du nyter de siste svingene, de siste strekkene langs vann og gjennom skog. Gradvis tetner trafikken igjen, og du merker hvordan byen nærmer seg.
Så er du tilbake i Oslo sentrum. Samme sted som du startet – men med en helt annen følelse i kroppen.
Motoren stilner. Stillheten etterpå er nesten like fin som lyden underveis.
Og du vet det:
Det var ikke bare en tur. Det var en dag som satte seg.